Om prostatakreft

Om prostatakreft

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i de fleste land i den vestlige verden. Utviklingen av sykdommen kan variere. Det kan ta opptil 20 år fra celleforandringene starter til kreft påvises.
De siste 10–20 årene er PSA tatt i bruk for tidlig påvisning av prostatasykdommer, blant annet kreft. Dette har ført til at prostatakreft diagnostiseres tidligere i sykdomsforløpet.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft. 

Forekomst

Prostatakreft er i dag den hyppigste kreftform blant menn, og i 2013 fikk 4836 menn prostatakreft i Norge. Økningen i antall påviste kreft i prostata skyldes i all hovedsak introduksjonen av PSA-målinger på 1980-tallet, og økende gjennomsnittlig levealder i befolkningen.

Internasjonalt ligger Norge blant de land med høyest forekomst og dødelighet av kreft i prostata.

Årsaker

Det er fortsatt uklart hvorfor prostatakreft oppstår. Alder, arv, hormoner, kost, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.

Risikofaktorer

10 % av prostatakrefttilfellene har bakgrunn i arvelig disposisjon. Familiær opphopning er en sterk risikofaktor. Hvis en eller flere i familien får prostatakreft i relativt ung alder, kan dette særlig peke mot at sykdommen er arvelig.

Mutasjon i brystkreftgenet BRCA2 gir spesielt økt risiko. Menn med denne genfeilen har 20 ganger økt risiko før 60-årsalder. I Norge kan disse pasientene tilbys spesiell oppfølging.

Menn som har kvinnelige slektninger med tidlig brystkreft eller eggstokkreft i familien, bør derfor få tilbud om å bli vurdert med tanke på arvelig risiko for prostatakreft.

Kilde: kreftlex.no