Om prostatakreft

Om prostatakreft

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i de fleste land i den vestlige verden. Utviklingen av sykdommen kan variere. Det kan ta opptil 20 år fra celleforandringene starter til kreft påvises.
De siste 10–20 årene er PSA tatt i bruk for tidlig påvisning av prostatasykdommer, blant annet kreft. Dette har ført til at prostatakreft diagnostiseres tidligere i sykdomsforløpet.

Prostatakreft kan deles inn i ulike stadier. I første stadium er sykdommen lokal; svulsten vokser bare innenfor selve prostata. Neste stadium er regionalt, dvs. at svulsten har vokst inn i nærliggende organer som blære, sædleder, urinrør og endetarm, eller den har spredt seg til lymfeknutene i bekkenet. Tredje stadium har vi når kreften har spredt seg til andre steder i kroppen, for eksempel til skjelettet.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft.

Tall fra Kreftregisteret

Hvert år kommer Kreftregisteret med en rapport som viser forekomst, overlevelse og dødelighet av kreft i Norge.

Her kan du lese mer om prostatakreft

Hva er prostata?

Prostata er en av seksualkjertlene.  De andre er testiklene eller steinene, og vesicula seminalis eller sædblærene.

Til sammen lager disse sæd. Prostatakjertelen er på størrelse med en kastanjenøtt.  Den ligger rett under urinblæren og omgir den øverste delen av urinrøret. Urinrøret eller urethra er det røret som går fra urinblæren gjennom penis og fører urin og sæd ut av kroppen.

Prostata er påvirkelig av mannlige kjønnshormoner.  Disse hormonene stimulerer aktiviteten i prostata og fornyer prostataceller etter hvert.  Det viktigste mannlige hormonet er testosteron som produseres i testiklene.

 

Godartet prostataforstørrelse

Veksten av prostatakjertelen starter oftest rundt 40 års alderen.  Dette er en vekst av godartet vev som er kjent som benign prostatahyperplasti, BHP.  Det er ikke det samme som prostatakreft og det utvikler seg heller ikke til kreft.  Veksten fører imidlertid til gradvis avklemming av urinrøret og vannlatingsproblemer, med økt hyppighet og dårlig kraft på strålen.  Det er gjerne de første symptomene ved godartet prostataforstørrelse, slik at vannlatingsproblemer er ikke ensbetydende med at man har kreft.

Forekomst

Prostatakreft er i dag den hyppigste kreftform blant menn, og i 2013 fikk 4836 menn prostatakreft i Norge. Økningen i antall påviste kreft i prostata skyldes i all hovedsak introduksjonen av PSA-målinger på 1980-tallet, og økende gjennomsnittlig levealder i befolkningen.

Internasjonalt ligger Norge blant de land med høyest forekomst og dødelighet av kreft i prostata.

Årsaker

Det er fortsatt uklart hvorfor prostatakreft oppstår. Alder, arv, hormoner, kost, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.

Kilde: kreftlex.no

Risikofaktorer

10 % av prostatakrefttilfellene har bakgrunn i arvelig disposisjon. Familiær opphopning er en sterk risikofaktor. Hvis en eller flere i familien får prostatakreft i relativt ung alder, kan dette særlig peke mot at sykdommen er arvelig.

Mutasjon i brystkreftgenet BRCA2 gir spesielt økt risiko. Menn med denne genfeilen har 20 ganger økt risiko før 60-årsalder. I Norge kan disse pasientene tilbys spesiell oppfølging.

Menn som har kvinnelige slektninger med tidlig brystkreft eller eggstokkreft i familien, bør derfor få tilbud om å bli vurdert med tanke på arvelig risiko for prostatakreft.

Kilde: kreftlex.no