Åpenhet og engasjement

Portrettintervju Tor Heimdal

Åpenhet og engasjement

Motstand mot screening av prostatakreft motiverte Tor Heimdal til å engasjere seg i Profo. Som ny leder i Profo Oslo ønsker han flere medlemmer, slik at foreningens viktige arbeid får enda mer tyngde.

— Vi trenger screening av den mest utbredte kreftformen i Norge, slik at flere tilfeller blir avdekket tidlig, sier Tor Heimdal bestemt.

Oppdaget ved en tilfeldighet

Tor Heimdal er en engasjert og optimistisk kar, som gjerne har en kjapp og poengtert kommentar å bidra med. Han drev eget selskap i mange år, men er nå leder av Fuktspesialisten AS, et selskap som jobber med fuktsikring av grunnmurer.

Sensommeren 2006 var Tor innom legen. De hadde syklet mye i ferien og han var nokså øm. Det ble tatt noen tester, både PSA og biopsi, men det ble ikke funnet svulster. Han var da 47 år, og følte seg ikke i «målgruppen» for prostatakreft, så han slo seg til ro med svarene. — Jeg har i ettertid funnet ut at PSA-verdien allerede var 10, men det sa meg ingen ting den gangen, sier han.

Som mange andre menn, oppsøkte ikke Tor lege så ofte, men da han i 2013 skulle ta stingene etter en operasjon av biceps-muskelen, var han igjen innom fastlegen.

— Legen hadde sett på journalen min, og foreslo å ta noen blodprøver. Jeg tenkte ikke noe særlig over det, for jeg hadde overhode ingen symptomer som skulle tyde på problemer med prostata’n, forteller han videre.

Operasjon og stråling

Etter flere prøver ble det klart at han hadde prostatakreft, og at den hadde spredt seg utenfor selve prostatakjertelen. Tor måtte opereres.

— Jeg valgte å bli operert ved Aker sykehus, der er både jeg og ungene født, så det har alltid vært «mitt» sykehus, sier Tor.

Da han og kona kom til etterkontroll etter seks uker, fikk de en kort og upersonlig beskjed om at det var rester igjen, og at han måtte stråles. Legen verken så på han eller ga mer informasjon, så tilliten fikk et skudd for baugen.

Tor byttet til Ullevål og gjennomgikk 35 strålingsdoser, noe som tok omkring 8 uker. — Jeg har noen andre mageproblemer og hadde med journalen min til møtet med strålingslegen. Det viste seg at de måtte gjøre om på hele opplegget, så det gjelder å være våken som pasient. Det er ikke sikkert spesialistene har full oversikt over andre plager enn kreften, understreker Tor.

Etter strålingen har prøvene vært fine, med PSA-verdier stabilt på 1. — Men, når det er tid for å ta ny prøve, så blir jeg mer anspent. Kona kommenterer at jeg blir rastløs, så det preger meg nok mer enn jeg tenker over i det daglige, forteller Tor åpent.

Et veiskille, ikke en blindvei

Tor og kona Martha har hele tiden vært åpne om sykdommen, både seg imellom og utad. Både sykdommen, endringene i kroppen og samlivet gjør at vi snakker mer sammen enn før. Også utad er han åpen, også om det nye sexlivet. — Hvis min åpenhet kan hjelpe andre, er det supert! Det viser jo

seg at mange har ulike vanskelig erfaringer, og når noen er åpne, blir det lettere også for andre, sier Tor.

— Bare noen dager etter operasjonen, ringte jeg til jobben, og sa at jeg var klar til å begynne å arbeide. Å sitte alene hjemme og se på tv, passet ikke meg, sier Tor. Med delvis hjemmekontor var det lett å tilpasse tempoet.

— De siste ukene av strålebehandlingen ble jeg ekstra trøtt, men ellers har det vært terapi for meg å jobbe. Jeg var jo ikke syk, det mest plagsomme var kateteret og en brokkoperasjon jeg måtte gjennomgå noen uker etter strålinga, sier han.

Nyter tiden her og nå

— Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde kreft, tenkte jeg mye på barn og barnebarn – alt jeg ville gå glipp av om jeg skulle dø. Samtidig ble kona mi og jeg opptatt av å gjøre mest mulig ut av livet her og nå. I stedet for å pusse opp huset, har vi kjøpt bobil. Vi drar på lange ferier hver sommer, og tar mange andre turer også, smiler han.

Han forteller videre at de hadde fått informasjon om at seksuallivet ville endre seg, men det var likevel mye som var uventet. Paret kan heldigvis snakke sammen om det. Samholdet og åpenheten i Profo er også noe Tor setter stor pris på. — I Profo er alle i samme båt, det gjør det lettere å snakke sammen om ellers vanskelige tema, sier han.

Ny leder for Profo-Oslo

En dag Tor så på TV, fikk han se en reportasje om prostatakreft. Der kom det fram en sterk motforestilling mot screening, noe som provoserte ham veldig.— Hadde det ikke blitt tatt prøver av meg tidlig, ville legen aldri tatt PSA-test av meg da jeg kom for å ta stingene den gangen. Da prøvene viste stor økning, ble det tatt affære med en gang. Det skal ikke være så tilfeldig, påpeker han.

Han er også opptatt av neste generasjon. Prostatakreft rammer stadig yngre menn, og for svært mange er det tilfeldigheter som gjør at det blir oppdaget. Jo tidligere kreft blir oppdaget, jo bedre! Behandlingen er mer skånsom, med færre bivirkninger. Venter man til symptomene kommer, kan det være for sent.

Tor lot det ikke bli med irritasjon foran tv. Han meldte seg inn i Profo, og tok etter hvert ledervervet i Oslo-avdelingen, som han nå leder. — Vi er mange medlemmer, men trenger å bli enda flere, sier Tor. Han har derfor fått laget en brosjyre, og jobber sammen med medlemmene for å få legene til å distribuere denne direkte til berørte pasienter. Åpenhet rundt sykdommen er også viktig, men Tor er ikke med i Likemannstjenesten. — Jeg liker nok best å være i bakgrunnen og trekke i trådene, smiler Tor.

 

Tilbake til Personlige historier